Ankelsmerter er ofte forårsaket av en skade, som en forstuvning, eller av en medisinsk tilstand, som leddgikt. Kronisk instabilitet er også en vanlig komplikasjon etter gjentatte ankelforstuvninger.

Aneklforstuvning

Ankelforstuvning er den vanligste årsaken til ankelsmerter. En forstuing oppstår når ligamentene (leddbåndene) (vevet som binder bein til bein) rives av eller blir strukket. Leddkapselen kan også bli påvirket. Man kan også få en forstrekking, hvor det er muskelen rundt ankelen som strekkes og ikke i et ligament.

De fleste ankelforstuvninger er laterale forstuinger, som oppstår når foten glir innover, som får leddbåndene på utsiden av ankelen til å settes på strekk. Er kraften stor nok kan de ryke helt eller delvis.

En forstuet ankel hovner ofte opp og blåmerker er vanlig. Dette varer i omtrent 7 til 14 dager. Det kan imidlertid ta noen måneder før en alvorlig skade heler helt. Mistenker kiropraktor at ankelen er brukket, vil hen henvise til røntgenbilder.

Hvis du opplever akutt, ensidig, ankel og/ eller legghevelse som har oppstått uten noen klar årsak skal du kontakte lege eller legevakt. Dette kan skyldes en blodpropp.

Fotsmerter og helsmerter

Smerter under foten, eller under helen skyldes ofte plantar fascitt. Andre årsaker til fotsmerter kan være metatarsalgi eller stressfraktur, også kalt tretthetsbrudd. Tretthetsbrudd forekommer oftest blant unge idrettsutøvere og mosjonister som utsetter seg for mye belastning på føttene, som mye løping på hardt underlag. 

Leddgikt

Slitasjegikt, Artrose

Slitasjegikt er et resultat av aldringsprosessen og kontinuerlig slitasje og belastning av ankelen. Artrose, eller slitasjegikt er en aldersrelatert forandring der brusk i leddet gradvis slites ut. Dette øker friksjonen når leddbenene gnir seg mot hverandre, noe som resulterer i hevelse og smerte. Det rammer ofte middelaldrende og eldre mennesker, men kan oppstå tidlig ved gjentatte skader eller overvekt.

Leddigkt, Revmatoid artritt

Sykdommen forbindes ofte med gikt i hendene, og begynner ofte her, men kan utvikle seg til å på virke ankelen over tid. Dette vil resultere i hovne, klumpete ankler og tær. Noen ganger oppstår også feilstillinger. Revmatoid artritt er en kronisk revmatisk betennelsessykdom der kroppens immunsystem angriper kroppens egen brusk. Denne tilstanden kjennetegnes ved at symptomene oppstår på begge sider av kroppen. Leddene som påvirkes blir betente og smertefulle. Revmatoid artritt rammer ofte personer i en tidligere alder enn slitasjegikt, men det er vanlig at man ikke begynner å merke symptomene før man er 50 år gammel.

Psoriatisk leddgikt

Psoriatisk leddgikt er en type leddgikt som forekommer hos personer med en hudlidelse som kalles psoriasis. Tilstanden kan påvirke hvilket som helst av de 26 beinene i foten, benene i ankelen og synoviale membraner som omgir leddene.

Dette kan gjøre leddet betent, hovent og ømt. Stivhet i føttene og anklene, og smerter og vanskeligheter med å gå, spesielt om morgenen eller etter en lang hvileperiode. Tærne i seg selv kan også hovne opp, noe som kalles dactylis.

Urinsyregikt

Urinsyregikt eller podagra forbindes oftest med smerter i storetåa, men ankelen kan også påvirkes. Urinsyregikt er forårsaket av opphopning av urinsyre. Urinsyre er et stoff som produseres når kroppen din bryter ned matvarer som inneholder organiske forbindelser som kalles puriner og vanligvis fjernes dette staffet fra kroppen gjennom vannlating. I noen tilfeller produserer imidlertid kroppen for mye urinsyre.

Overflødig urinsyre kan avsettes i leddene og danner skarpe krystaller som irriterer vevet rundt og resulterer i smerte og hevelse. Denne smerten forekommer ofte i knær, ankler, håndledd og føtter.

Vanlige årsaker til å utvikle urinsyregikt er mye alkohol, mye rødt kjøtt, overspising, høyt blodtrykk, diabetes og nyresykdom

Hvordan utredes og behandles ankelskader og smerter?

Gjennom den 5-årige mastergradsutdannelsen som ligger til grunn for at man kan bli autorisert kiropraktor i Norge, tilegner kiropraktoren seg kunnskaper som gir henne ferdigheter og kompetanse til å utrede og behandle de aller fleste plager i muskel- og skjelettsystemet hos pasienter i alle aldersgrupper.

Fagutøvelsen bygger på en vitenskapelig forståelse og bred teoretisk innsikt om hvilke årsaker som ligger til grunn for sykdom og skade. Slik sett står kiropraktoren svært godt rustet til å kunne gi en presis diagnose og målrettet behandling. Kiropraktoren kan henvise pasienter videre til legespesialist, fysioterapi eller bildediagnostisk undersøkelse som røntgen, MR, CT og ultralyd dersom nødvendig. Kiropraktoren kan utføre undersøkelsen og behandlingen med refusjon uten krav til henvisning fra lege, og har mulighet til å sykemelde pasienter i opptil 12 uker dersom nødvendig.