Knesmerter er vanlig blant voksne og er ofte forbundet med generell slitasje fra daglige aktiviteter som å gå, bøye, stå og løfte. Idrettsutøvere som driver med idrett som involverer hopping eller å raske snumanøvre, er også utsatt for å oppleve knesmerter og problemer.
Kneet bærer mye påkjenning fra hverdagslige aktiviteter, for eksempel gåing, løfting og bøying, og fra høyintensitetsaktiviteter, som jogging og aerobic.
Kneleddet er kondylledd og består av leddforbindelsen mellom lårbenet (femur) og skinnebenet (tibia). Benet på utsiden av leggen, leggbenet (fibula), regnes ikke som en del av kneleddet da den kun fungerer som muskelfeste og har ingen vektbærende funksjon.
Kneskålen (patella) ligger foran kneleddet, og er delvis vevd inn i kapselen, og er festet til senen til lårmuskelen (ligamentum patellae). Over kneskålen og under lårmuskelsenen finnes små slimposer (bursae) som virker som støtputer. Disse kan bli betente og hovne opp ved langvarig trykk, for eksempel hos folk som arbeider mye på kne, som flisleggere og snekkere 1.
Det er to grupper av muskler involvert i kneet, muskelen som strekker kneleddet, lårets firehodete muskel (musculus quadriceps femoris) på fremsiden og hamstrings musklene (musculus semimembranosus, musculus biceps femoris og musculus semitendinosus) plassert på baksiden av lået som bøyer benet i kneet.
Sener er tøffe vevstrenger som forbinder muskler med bein. Leddbånd, eller ligamenter, er elastiske vevsbånd som forbinder bein til bein. Leddbåndene i kneet tillater bevegelse, men gir samtidig stabilitet og beskyttelse av leddene, og sørger for at de to leddflatene ligger tett mot hverandre i enhver stilling, samtidig som de hindrer at leddflatene glir ukontrollert fremover eller bakover (fremre og bakre korsbånd) eller fra side til side (mediale og laterale kollateralligament) i forhold til hverandre.
Kneleddet er utsatt for skader, siden det har en grunn leddflate og bare holdes på plass ved hjelp av bløtdeler: muskler, ligamenter, leddkapsel, menisker og hud.
Slitasjegikt, Artrose
Mange kneproblemer er et resultat av aldringsprosessen og kontinuerlig slitasje og belastning av kneleddet. Artrose, eller slitasjegikt er en aldersrelatert forandring der brusk i leddet gradvis slites ut. Dette øker friksjonen når leddbenene gnir seg mot hverandre, noe som resulterer i hevelse og smerte. Det rammer ofte middelaldrende og eldre mennesker, men kan oppstå tidlig ved gjentatte skader eller overvekt.
Leddigkt, Revmatoid artritt
Sykdommen forbindes ofte med gikt i hendene, men kan også påvirke kneet. Revmatoid artritt er en kronisk revmatisk betennelsessykdom der kroppens immunsystem angriper kroppens egen brusk. Denne tilstanden kjennetegnes ved at symptomene oppstår på begge sider av kroppen. Leddene som påvirkes blir betent og smertefulle. Revmatoid artritt rammer ofte personer i en tidligere alder enn slitasjegikt, men det er vanlig at man ikke begynner å merke symptomene før man er 50 år gammel.
Skader i leddbånd – Korsbåndsskade og kollateralligamentskade
Ved en korsbåndskade er det en hel eller delvis avrivning av fremre eller bakre korsbånd i kneet. Skade på det fremre korsbåndet er mest vanlig og forekommer ofte i idretter som håndball, fotball og slalåm.
Ved kolateralligamentskade er det en skade i det indre (mediale) eller ytre sideligament, såkalt kollateralligament. Skade på det indre kollateralligament er det mest vanlige og kan ofte oppstå samtidig med en fremre korsbånddskade og medial meniskskade. Skader her skyldes vanligvis slag eller taklinger mot kneet eller en plutselig vridning av kneet. Symptomer inkluderer ofte smerte, hevelse og vanskeligheter med å gå.
Meniskskade
Inne i kneet er det to skiver med fiberbrusk som fordeler trykket og virker som støtputer. Disse meniskene kan skades. Vanligst er en avrivning, en meniskruptur. Også her skyldes skaden ofte en idrettskade hvor kneet plutsetlig vris, for eksempel da en idrettsutøver gjør en kjapp skarp sving. Meniskrupturer kommer i flere former og fasonger, men oftest er det den mediale menisken på innsiden av kneet som skades. En meniskskade vil kunne gi akutt innsettende smerter og vanskeligheter med å vektbære på dette kneet.
Patellofemoralt smertesyndrom og Senebetennelse
Patellofemroalt smertesyndrom er diffuse smerter smerter bak og rundt kneskålen. Denne tilstanden oppstår gjerne når man gjør de samme bevegelsene om og om igjen og er vanligst hos idrettsutøvere.
Betennelse i senene kan skyldes overforbruk av en sene under visse aktiviteter som løping, hopping eller sykling. Senebetennelse i patellar senen kalles “jumper’s knee”. Dette skjer ofte med sport hvor trykket som oppstår av å lande etter et hopp belaster senen.
Iliotibialt båndsyndrom
Det iliotibiale båndet (tractus iliotibialis) er et langt stykke bindevev som går langs utsiden av låret og fester på utsiden av skinnebeinet like forbi kneleddet. IT-båndet stabiliserer og bistår bevegelser i hofte og kne. Betennelse i denne strukturen kalles ofte “runner’s knee” eller løperkne fordi smerter her ofte oppstår hos løpere.
Hvordan utredes og behandles kneskader og smerter?
Gjennom den 5-årige mastergradsutdannelsen som ligger til grunn for at man kan bli autorisert kiropraktor i Norge, tilegner kiropraktoren seg kunnskaper som gir henne ferdigheter og kompetanse til å utrede og behandle de aller fleste plager i muskel- og skjelettsystemet hos pasienter i alle aldersgrupper.
Fagutøvelsen bygger på en vitenskapelig forståelse og bred teoretisk innsikt om hvilke årsaker som ligger til grunn for sykdom og skade. Slik sett står kiropraktoren svært godt rustet til å kunne gi en presis diagnose og målrettet behandling. Kiropraktoren kan henvise pasienter videre til legespesialist, fysioterapi eller bildediagnostisk undersøkelse som røntgen, MR, CT og ultralyd dersom nødvendig. Kiropraktoren kan utføre undersøkelsen og behandlingen med refusjon uten krav til henvisning fra lege, og har mulighet til å sykemelde pasienter i opptil 12 uker dersom nødvendig.
