Håndleddsmerter er er ofte forårsaket av overbruk eller dårlig ergonomi på arbeidsplassen, karpaltunnelsyndrom, håndleddsskade, slitasjegikt eller leddgikt.
Karpaltunnelsyndrom
I håndleddet ved håndflatesiden er det en bred seneskjede som beskytter og støtter senene i underarmen. I tillegg til sener går det også en nerve under denne seneskjeden, kalt Medianusnerven. Denne nerven er en av de tre store nervene i underarmen og forsyner hudfølelse i tommel, pekefinger, langefinger og en del av ringefingeren. Karpaltunnelsyndrom oppstår når medianusnerven blir klemt av seneskjeden, ofte på grunn av en hevelse som oppstår på grunn av en betennelsesreaksjon i håndleddet. Overbelastning er den vanligste årsaken og ses ofte hos arbeidere i yrker som har ensidige håndbevegelser, som servitører, frisører, journalister, gartnere, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med verktøy som vibrerer. Personer med visse medisinske tilstander, for eksempel diabetes, leddgikt eller stoffskiftesykdommer har også en høyere risiko for å utvikle denne tilstanden.
Symptomer er oftest smerte eller nummenhet, svakhet og prikking i fingrene som medianusnerven forsyner, altså alle fingrene bortsett fra lillefingeren.
Håndleddsskade
En skade på håndleddet kan også åpenbart forårsake smerte. Håndleddsskader inkluderer forstuinger, beinbrudd og senebetennelse.
Hevelse, blåmerker eller feilstillinger av ledd nær håndleddet kan være symptomer på håndleddsskade. Noen håndleddsskader kan skje med en gang på grunn av traumer av en støt. Andre kan utvikle seg sakte over tid.
Urinsyregikt
Urinsyregikt eller podagra forbindes oftest med smerter i storetåa, men håndleddet kan også påvirkes. Urinsyregikt er forårsaket av opphopning av urinsyre. Urinsyre er et stoff som produseres når kroppen din bryter ned matvarer som inneholder organiske forbindelser som kalles puriner og vanligvis fjernes dette stoffet fra kroppen gjennom vannlating. I noen tilfeller produserer imidlertid kroppen for mye urinsyre.
Overflødig urinsyre kan avsettes i leddene og danner skarpe krystaller som irriterer vevet rundt og resulterer i smerte og hevelse. Denne smerten forekommer ofte i knær, ankler, håndledd og føtter.
Vanlige årsaker til å utvikle urinsyregikt er høyt alkoholforbruk, mye rødt kjøtt, overspising, høyt blodtrykk, diabetes og nyresykdom
Leddgikt
Slitasjegikt, Artrose
Slitasjegikt er et resultat av aldringsprosessen og kontinuerlig slitasje og belastning av håndleddet. Artrose, eller slitasjegikt er en aldersrelatert forandring der brusk i leddet gradvis slites ut. Dette øker friksjonen når leddbenene gnir seg mot hverandre, noe som resulterer i hevelse og smerte. Det rammer ofte middelaldrende og eldre mennesker, men kan oppstå tidlig ved gjentatte skader eller overvekt.
Leddigkt, Revmatoid artritt
Sykdommen forbindes ofte med gikt i hendene, og resulterer i hovne, klumpete fingre og håndledd. Noen ganger oppstår også feilstillinger her. Revmatoid artritt er en kronisk revmatisk betennelsessykdom der kroppens immunsystem angriper kroppens egen brusk. Denne tilstanden kjennetegnes ved at symptomene oppstår på begge sider av kroppen. Leddene som påvirkes blir betente og smertefulle. Revmatoid artritt rammer ofte personer i en tidligere alder enn slitasjegikt, men det er vanlig at man ikke begynner å merke symptomene før man er 50 år gammel.
Psoriatisk leddgikt
Psoriatisk leddgikt er en type leddgikt som forekommer hos personer med en hudlidelse som kalles psoriasis.
Symptomer som kan oppstå sammen med smerter i håndleddet er hovne fingre, problemer med å lage en knyttneve eller gripe gjenstander, nummenhet eller prikking i hendene, hevelse eller rødhet rundt håndleddet.
Hvordan utredes og behandles håndleddsplager?
Gjennom den 5-årige mastergradsutdannelsen som ligger til grunn for at man kan bli autorisert kiropraktor i Norge, tilegner kiropraktoren seg kunnskaper som gir henne ferdigheter og kompetanse til å utrede og behandle de aller fleste plager i muskel- og skjelettsystemet hos pasienter i alle aldersgrupper.
Fagutøvelsen bygger på en vitenskapelig forståelse og bred teoretisk innsikt om hvilke årsaker som ligger til grunn for sykdom og skade. Slik sett står kiropraktoren svært godt rustet til å kunne gi en presis diagnose og målrettet behandling. Kiropraktoren kan henvise pasienter videre til legespesialist, fysioterapi eller bildediagnostisk undersøkelse som røntgen, MR, CT og ultralyd dersom nødvendig. Kiropraktoren kan utføre undersøkelsen og behandlingen med refusjon uten krav til henvisning fra lege, og har mulighet til å sykemelde pasienter i opptil 12 uker dersom nødvendig.