Albuen består av bein, muskler, ligamenter, sener og slimposer. Den vanligste årsaken til albuesmerter er betennelse i en eller begge av albuens to sener. Dette kalles senebetennelse, og det er ofte et resultat av overbruk. Gjentatte bevegelser fra arbeidshverdagen, husarbeid, golf eller tennis kan påvirke musklene over og under albuen og forårsake senebetennelse.
Tendinitt smerte beveger seg fra albuen til overarmen eller til underarmen.
Andre årsaker til albuesmerter er brudd etter fall på en utstrakt arm; leddgikt; forstuinger,forstrekking eller avrivning av ligamenter eller bursitt, som er betennelse i væskefylte slimposer kalt bursa.
Medial epikondylitt / Golfalbue
Medial epikondylitt påvirker de indre senene i albuen, og kalles ofte golfalbue. Repetative bevegelser som kastebevegelser eller svingen til en golfer er vanlige årsaker. Medial epikondylitt kan også oppstå som et følge av av en repeterende håndbevegelse, for eksempel ved å svinge en hammer hver dag på jobben. Denne lidelsen kan forårsake smerte langs innsiden av albuen. Håndleddbevegelser utløser ofte smerten.
Lateral epikondylitt
Når det er senene på utsiden av albuen som er påvirket kalles det lateral epikondylitt, som ofte kalles tennisalbue.
Å spille racketsport eller jobbe i visse yrker som bruker samme bevegelse dag ut og dag inn, kan forårsake denne tilstanden.
Kontorarbeidere, kokker, malere, gartnere, snekkere, mekanikere og rørleggere kan ofte oppleve lateral epikondylitt.
Symptomer som smerte eller svie oppstår langs utsiden av albuen. Det er ofte svakhet eller smerte da man skal gripe noe.
Olecranon bursitt
I albuen og andre ledd finnes væskefylte slimposer som skal beskytte leddene. Disse slimposene kalles bursa, og en betennelse i disse kalles bursitt. I albuen har vi en slik slimpose som beskytter det spisse benet i albuen, og en betennelse i denne kalles derfor olecranon bursitt. I dagligtale har den fått navnet studentalbue fordi den kan oppstå da man har albuen på skrivebordet og støtter hodet med hånda i lange timer på lesesalen.
Andre årsaker kan være slag mot albuen, infeksjon, leddgikt eller revmatiske sykdomer.
Symptomer er opphovning av albuen, smerte vanskeligheter med å bevege albuen, rødhet og varme kan oppstå ved infeksjon.
Artrose
Artrose (slitasjegikt) er en tilstand som påvirker brusk, en type bindevev som finnes i leddene. Ved slitasjegikt blir brusken slitt eller skadet.
Symptomer på slitasjegikt er smerte, vanskeligheter med å bøye albuen, følelse av at albuen låser seg, skurre eller knaselyd under bevegelse, opphovning.
Dislokasjon eller brudd i albuen
En skade for eksempel på grunn av et fall direkte på albuen eller med en utstrakt arm, kan forårsake brudd eller at den kommer ut av ledd. Dislokasjon oppstår når et bein beveger seg ut av sin vanlige stilling. Et brudd oppstår når et bein knekker eller går i stykker.
Symptomer på dette kan være ben som stikker ut av huden, synlig feilstilling av beinene, hevelse, misfarging, manglende evne til å bevege leddet og selvfølgelig smerte.
Er du i tvil om du har brukket albuen bør du kontakte legevakten hvis det er akutt.
Subluksasjon av radiushodet
En skade som er vanlig hos mindre barn er subluksasjon av radiushodet, hvor det ene armbenet dras ut av ledd. Dette kan skje eksempelvis hvis en forelder drar barnet sitt etter arnen unna en bil i full fart eller en annen farlig situasjon.
1Forstuvning
En forstuvning kan forekomme i alle ligamentene som ligger i albueleddet og er ofte et resultat av traume hvor leddet blir satt i ytterstilling. Ligamentene kan være, strukket, delvis revet, eller helt avrevet. Noen ganger vil man ha hørt en “poppe”lyd da man skader seg.
Ostekondritt
I albuleddet kan en liten beinbit eller bruskbit løsne og ligge fritt bevegelig inne i leddet som kan gi smerter og låsninger. Ofte skyldes dette en idrettskade og menn er mer utsatt.
Hvordan utredes og behandles albueplager?
Gjennom den 5-årige mastergradsutdannelsen som ligger til grunn for at man kan bli autorisert kiropraktor i Norge, tilegner kiropraktoren seg kunnskaper som gir henne ferdigheter og kompetanse til å utrede og behandle de aller fleste plager i muskel- og skjelettsystemet hos pasienter i alle aldersgrupper.
Fagutøvelsen bygger på en vitenskapelig forståelse og bred teoretisk innsikt om hvilke årsaker som ligger til grunn for sykdom og skade. Slik sett står kiropraktoren svært godt rustet til å kunne gi en presis diagnose og målrettet behandling. Kiropraktoren kan henvise pasienter videre til legespesialist, fysioterapi eller bildediagnostisk undersøkelse som røntgen, MR, CT og ultralyd dersom nødvendig. Kiropraktoren kan utføre undersøkelsen og behandlingen med refusjon uten krav til henvisning fra lege, og har mulighet til å sykemelde pasienter i opptil 12 uker dersom nødvendig.
